TØM TEKSTEN OG TENK DEG OM side 110

TØM TEKSTEN:
Oppgave 1:
Ordet lyrikk kommer fra det greske ordet lyra, som betyr ”lyre eller sang til lyrespill”.

Oppgave 2:
Forskjellen på sanglyrikk og boklyrikk er at sanglyrikk er tekster som det skulle synges og danses til, regelmessig bruk av rim og rytme. Boklyrikk vil si å lese dikt selv enn å høre dikt bli framført, skriftbildet hadde stor betydning.

Oppgave 3:
Tre kjennetegn på lyrisk dikning:
• Lyrikk – brukes om selve sjangeren
• Dikt - brukes om det enkelte diktet
• Poesi – brukes om språk som særlig kjennetegner lyrikken, men som også fins i andre sjangere

Oppgave 4:
Et episk dikt er dikt som er fortellende.

Oppgave 5:
Forskjellen på et fullrim og et halvrim er at i fullrim er det klang- eller lydlikhet fra og med siste trykksterke vokal. Et halvrim vil si at vokalen blir gjentatt flere ganger, men bare ordene med trykktunge vokaler kalles halvrim.

Oppgave 6:
Et poetisk bilde vil si at ordene en annen betydning enn den vanlige. Dermed skapes det ny og fortettet betydning. Det skapes et bilde inni hodet og du forestiller deg hvordan teksten kan se ut i virkeligheten eller som et bilde.


TENK DEG OM:
Oppgave 1:
Jeg tolker denne replikken ved at man ikke skriver dikt til seg selv, men for andre, slik at de kan få inspirasjon, og få vite hvordan et dikt skal skrives osv.

Oppgave 2:
a. ”Vi trenger også språk som kan danse på slettene”: at man trenger språk slik at alt ikke blir helt likt her i verden.
b. ”Søvnen er ein ryttar som kjem langvegs frå”: at søvnen er noe man venter på, for at dagene skal gå fortere.
c. ”Midt i det skoddeland som heter jeg / står det et gammelt veiskilt uten vei”:

Oppgave 3:
Det poetiske bilde jeg fikk av ”Forleden dag” var at jeg så for meg et fjell, som er blitt flyttet noen centimeter pga naturen osv.

Oppgave 4:
a. ”Eg ser du har lært” – dette diktet prøver å fortelle oss at det er noen som har lært noe som man trodde var umulig.
b. ”God dag!” – forteller at dikt leder frem mennesker, og at det er ganske enkelt.
c. ”På fottøyet” – forteller at man trenger språk uansett hvor vanskelig det er.
d. ”Jeg bare lar dem slippe ut” – forteller at alle skal få være frie.

Oppgave 5:

TØM TEKSTEN OG TENK DEG OM side 200

TØM TEKSTEN:

Oppgave 1:

Forskjellen på bildebeskriving og bildetolking er at ved bildeskriving legger man merke til det man faktisk ser. Bildetolking vil si at man henter inn bakgrunnskunnskap og konnotasjoner.

Oppgave 2:

Konnotasjon i et bilde vil si å tolke det du ser ved hjelp av det du ellers kan om det du ser (symbol, farger, bildekomposisjon).

Oppgave 3:

Komposisjonsprinsipp:

• Bilde som inneholder vannrette linjer, gir ro. Mens med diagonale eller skrå linjer, gir det uro.

• Et motiv som er ordnet i en trekant med spissen opp, virker stabilt. Men hvis spissen peker ned, virker det mer ustabilt.

• Gjentagelser av streker eller linjer kan skape rytme i bildet, og elementene kan også ordnes slik at de utgir en sirkel eller en oval.

• Når ulike motiv står samlet, virker det mer ryddig enn når elementene er spredd.

Oppgave 4:

Ulike synsvinkler i bilde:
• Froskeperspektiv (når vi ser nedenfra og opp på motivet)
• Fugleperspektiv (når vi ser ovenfra og ned på motivet)
• Normalperspektiv (når motivet er i samme høyde som øynene våre)

TENK DEG OM

Oppgave 1:

Vi kan ha bruk for bildekunnskap for å forstå bildene bedre, og forstå vi bildene prøver å si oss.

Oppgave 2:

Jeg har ikke sett noen spesielle bilder i dag.

Oppgave 3:

Skrå linjer i et bilde skaper uro fordi det gir inntrykk av høyde, styrke, kraft og verdighet.

Oppgave 4:

Sorg = svart
Kjærlighet = rød
Sykdom = gul
Kjedsomhet= brun
Drøm = blå
Raseri = grå/svart
Fred = hvit
Uerfaren = lilla
Vond = rød

Å SETTE ANDRE FORAN SEG SELV

Min mening om ”Å sette andre foran seg selv”: Tirsdag 29.sept

Jeg synes det var en interessant artikkel. Det får oss til å tenke på hvilke ansvar soldatene har. De ofrer seg selv, men er også forberedt på å ta andres liv og. Men det handler om å ta det riktige valget, og de setter alltid seg selv til slutt. Det synes jeg er ganske tøft gjort, at de klarer å ofre seg selv for andre. De går ut i en kamp om kanskje å dø for å klare å redde opptil flere personer, det er ikke alltid de lykkes, men de prøver. Noen ganger hender det at de må ta livet av andre og.. Jeg tror ikke de vil drepe, men de gjør for å redde andre kanskje, eller for å redde seg selv for en gangs skyld.

Jeg synes det å sette andre foran seg selv, er noe alle burde tenke på i blant. Ikke bare tenke på seg selv, men prøve å gjør noe som gjør godt for de rundt seg. Når man leser denne artikkelen, får den oss til å tenke på hvor vanskelig det egentlig kan være, og det er ikke så lett å være en soldat!

MITT FORHOLD TIL NORA OG IBSEN

Ting har endret seg siden 1800-tallet da Et Dukkehjem ble skrevet, og til i dag. Kvinner bestemmer mere selv og er mer likestilt i samfunnet. Som for eksempel: Da Et Dukkehjem ble skrevet i 1879, hadde ikke kvinner stemmerett. I de første tiårene etter 1814 var stemmeretten knyttet til hvor høyt oppe man levde i samfunnet. Hvis du eide eiendommen og jobbet som for eksempel lege hadde stemmerett, men dersom du jobbet på for eksempel en fabrikk og hadde det dårlig økonomisk, hadde du ikke stemmerett. Kvinnene hadde heller ikke stemmerett. 1898, året alle menn fikk rett til å møte ved valgurnene. Kvinnene måtte vente noen år til, først i 1913 fikk alle kvinner stemmerett ved stortingsvalg. I dagens samfunn har alle norske statsborgere stemmerett.

Det om at alle har stemmerett i dag, viser at det er blitt mer likestilling i samfunnet, og jeg synes ikke det skal være noen store forskjeller mellom mann og kvinne. Før i tiden var det mer om at mennne hadde mer verdifulle jobber enn kvinnnene. Kvinnnene måtte være hjemme og jobbe med husarbeid og vaskejobber osv, mens mennene skulle ha de meste suksessrike jobbene og de fikk lettere de jobbene hvor man tjente mye. Kvinnene kunne nesten ikke ha en vanlig jobb hvor de tjente bra med penger, hvis de hadde unger, måtte de være hjemmeværende og hadde ikke tid til andre jobber. For det var hovedsaklig mennene som skulle forsørge familien. Men i dag er det som sagt blitt mer likestilling og kvinnene kan ha de jobbene de vil uten at det har noe og si. Det er heller ikke noe snakk om at kvinner kan ha de samme jobbene som mennene, alle kan jobbe fritt med det de vil. Og det er slik et sterkt samfunn skal være!

TENK DEG OM side 125

Oppgave 1:
Når jeg hører ordet drama, tenker jeg på skuespill og teater, og jeg tenker på en hendelse som blir dramatisert til et teater eller skuespill.

Men når jeg hører ordet dramatikk, tenker jeg på noe som er dramatisk. Noe som har skjedd som er dramatisk, noe som bilulykker og evt andre ulykker.

Oppgave 2:
Et eksempel på dramatisk tv-serie er One Tree Hill. Det som kjennetegner denne serien er at det er mange dramatiske hendelser og hverdagshendelser, det skjer alltid noe. Denne serien er også humoristisk, morsom, underholdende og denne serien inneholder mye kjærlighet. En god blanding av mange forskjellige kjennetegn!

TØM TEKSTEN side 125

Oppgave 1:
Definisjonen for dramatisk diktning er at et drama kan foregå både på en scene, men kan også foregå ute i samfunnet. Noen kan si ”ikke vær så dramatisk da” eller ”bilulykken dikk dramatiske konsekvenser”. De dramatiske diktningene spilles av skuespillere og det foregår på et sted og et tidsrom.

Oppgave 2:
I følge Aristoteles er klassiske greske dramaet komponert slik:
• Eksposisjon
• Spenningsoppbyggning
• Vendepunkt
• Klimaks
• Avslutning

Oppgave 3:
Det som kjennetegner hovedpersonen i en tragedie er at den kjemper mot skjebnen, et miljø, andre mennesker eller seg selv, og ofte er den personen involvert i grusomme hendelser. Hovedpersonene i komedien er som oftest lik i hele stykket, og han er statisk fordi han ikke endrer seg og ikke lærer av sine feil.

Oppgave 4:
Tre kjente norske dramatikere:
• Henrik Ibsen – ”et dukkehjem” utgitt i 1879
• Bjørnstjerne Bjørnson – ”en hanske” utgitt i 1883
• Torbjørn Egner – karius og baktus utgitt som bok i 1949

Oppgave 5:
Jon Fosse:
• Født 29.september 1959 i Haugesund.
• Norsk forfatter og dramatiker.
• Han har skrevet romaner, noveller, dikt, barnebøker, essay og skuespill.
Fosse og Ibsen kan sammenliknes med hverandre fordi de er begge de to mest kjente norske dramatikere og de skriver ganske likt.

Oppgave 6:
Jon Fosse skriver i mange forskjellige sjangere: lyrikk, prosa, essay og dramatikk. For eksempel romanen ”Raudt, svart”, barneboken ”Uendelig seint” og diktsamlingen ”Engel med vant i augene”

Oppgave 7:
Forskjellen på drama som lesetekst og drama som realisert tekst er at drama som lesetekst er dramatikk som er nedskrevet i bokform, mens drama som realisert tekst er et drama som fremføres som skuespill.

Oppgave 8:
Forskjellen på hovedtekst, sidetekst og undertekst er at hovedtekst har enten monolog eller dialog (dialogen består av replikker mellom to eller flere personer), sideteksten inneholder sceneanvisninger, og underteksten er det som ikke sies høyt, men som publikum skjønner.

Oppgave 9:
En dramatisk figur er en samlebetegnelse for rollefigurene i et drama Figuren deles gjerne i to grupper: figurer med karakter og figurer uten karakter.

Oppgave 10:
Noen andre dramatikere:
• Knut Hamsun – ”ny jord”, ”pan” og ”sult”
• Bjørnstjerne Bjørnson – ”kong eystejn”, ”redaktøren” og ”kongen”

Oppgave 11:
Virkemidler som blir brukt i dramaspråket er for eksempel mimikk og gestikk. I tilegg brukes det også bare direkte tale.

Oppgave 12:
Vi kan finne dramaer i radio, tv og avisen.

TEATER PÅ DORA

Tirsdag i forrige uke var vi på teater på Dora. Stykket heter Dora Deviced ll. Dette var et vandringsteater så vi ble ført rundt på Dora hvor vi så forskjellige scener fra forskjellige historier. Historiene som ble dramatisert er handlinger som har skjedd tidligere, under 2.verdenskrig. Og alle de historiene er arkivert på Dora. Så hele stykket handler i hovedsak om arkivet på hele Dora.

Det ble for eksempel dramatisert hvordan en skoledag under 2.verdenskrig kunne være. Det handlet om en gutt som hadde vært på leir i sommerferien og kom tilbake på skolen med et hakekors-merke på armen. Og det ble konflikt mellom han og bestekompisen som ikke var enig i dette merket, og det ble krangling og slåsskamp mellom de to kompisene, faren til han med hakekorset og læreren til han andre.
Vi ble delt inn i grupper og ført rundt på Dora. Vi fikk hver våre guider, som viste seg selv å være en utfortalt historie fra arkivene. Så vi ble på en måte en del av skuespillet når vi måtte springe rundt å gjømme oss for vokterne osv.

Klassen vår har som sagt fått i oppgave å omarbeide dette stykket. Det kommer til å bli spennende. Jeg må si jeg ikke skjønte alle av scenene, men jeg håper jeg får forklart det når vi får besøk av Marte Huke og Lene H. Rønning, samtidig som vi skal gi tilbakemelding på teateret vi fikk vist.